Adana

Når jeg tenker på Adana tenker jeg først på Adana kebab. Adana kebab en sterkt krydret rett av lammekjøttdeig. Jeg husker at forventningen var stor, når jeg som ungdom bestilte det i Alanya. Döner og shiz-kebab liker jeg godt, og jeg hadde hørt at Adana kebab skulle være ikke bare en tradisjonell Tyrkisk rett, men også den beste av de Tyrkiske kebabene.

Det var feil for min del for Adana kebab er noe av det verste jeg har spist! Tørr og for sterk. Helt på linje med den tomatsausen jeg fikk til biffkjøttet i Istanbul, den som smakte fisk og holdt meg våken hele natten med kvalme.

Men selv om Adana kebaben ikke falt i smak, åpnet den verden til byen Adana som ligger sør i Tyrkia. Adana er en av de største byene i Tyrkia med 1.6 millioner innbyggere, og de har blitt oss fortalt at Adana har en stor kurdisk befolkning, bestående av blant annet folk som har migrert fra østlige Tyrkia for å søke et bedre liv lenger vest i landet. 

Vi skal tilbringe tre dager i Adana og jeg har faktisk ingen spesielle planer om vad jeg vil se og gjøre, men jeg har tenkt til å prøve fisk tilberedt på Adana vis, helstekt, gjerne fritert. Jeg tar sjansen på å smake noe nytt fra det tyrkiske kjøkkenet. Våre erfaringer med maten i Tyrkia har vært positive og mange av de tradisjonelle rettene er veldig gode.

Ankara

Ankara er en stor by med hele 4.5 millioner innbyggere! Den ligger på nesten 1000 meters høyde og ble Tyrkias hovedstad i 1923. Status som hovedstad fikk den etter uavhengighetskrigen og i forbindelse med overgangen fra det osmanske riket til den moderne republikken Tyrkia. Å flytte hovedstaden var en strategisk beslutning, med bakgrunn i geopolitiske forhold. En hovedstad midt i landet ville være letter å forsvare, samt at det samlet Tyrkia rundt hovedstaden på en måte som Istanbul ikke gjorde. Ett annet argument for å flytte hovedstaden, var at Ataturk ville signalisere avstand til sultanveldet.    

Vi skal være der i bare fire dager, men regner med at vi kan få en oversikt over byen i løpet av den tiden, det skrives på den norske Wikipedia siden at Ankara ikke har så mange turistattraksjoner fordi den er en så ung by. Men byens historie går faktisk langt tilbake i tid, det er funnet både hellenistiske og romerske ruiner. Det historiske museet i byen skal være fantastisk og vel verdt et besøk.

Ellers så skal vi bo på et fint hotell med sentral beliggenhet, og vaskeri! Etter 10 dager på tur er det antagelig på tide å få vasket noen klær og da passer det bra at de har vaskeri på hotellet. Våre erfaringer med å bruke vaskeri i Tyrkia er gode, vi har alltid fått igjen klærne rene og nystrøkne.

Under ser du ett bilde av Ataturk mausoleet som ligger i 20 minutters gange fra hotellet.  Jeg synes at byggningen, med sin regelmessige og geometriske utforming, er et fint og passende monument over en mann som var opptatt av disiplin og matematik.

Samsun

Mustafa Kemal (Ataturk) tilbrakte en tid i Samsun i 1919, dermed ble Samsun en viktig by i historien om Tyrkias uavhengighet. Tyrkia var på den tiden involvert i både indre og ytre stridigheter som endte med uavhengighetskrigen og Ataturk som landets første president. To museer i byen er viet til Ataturk, og jeg gleder meg til å besøke disse. Ellers skal Samsun være en ganske vanlig Tyrkisk by uten de store turistattraksjonene, og det er jo det som blir spennende, å komme tettere på Tyrkia og hverdagslivet der. 

Tabellen viser temperaturene på ettermiddagen i dag i byene vi skal besøke. Det er tydelig at det er noe lavere temperaturer i byene i nord Tyrkia. Ikke noen overraskelse i og for seg. Det som varmer etter en dag med striregn i Norrköping er at det i alle fall ser ut til å være mye sol. Og av erfaring vet vi at sol nærmest er garantert i Tyrkia.

	Istanbul	Sinop	Samsun	Ankara	Adana	Antalya	Izmir
Temp. 25 Juni 12-18	28	25	29	30	33	33	33

Sinop

Den 4. juli kommer vi til Sinop. Sinop er en liten badeby på nordkysten ved Svartehavet. Vi blir der i fire dager. Byen er ikke omtalt i den guideboken som jeg har lest, så jeg har lett på internett for å finne informasjon om byen og hva som kan være spennende å se og gjøre der.

Over ser du ett bilde av Sinop by. Det er en liten by beliggende på en halvøy. Det blir spennende å se omgivelsene, naturen skal være vakker, noen steder skal den ligne på norske fjorder heter det, og andre har påpekt at landskapet i regionen har likheter med Skottland! Vel... vi får vel se selv når vi kommer fram tenker jeg! ;)

Vi skal bo på ett hotell litt utenfor byen. Hotellet ser ut til å ha en fin badeplass og tanken er at vi kan bruke den varmeste tiden på dagen ved havet, med sol, bad og lesing. Det passer nok bra etter storbydagene i Istanbul.

På kveldene planlegger vi å utforske gamlebyen, se på borgmuren, muséet og kanskje det kjente fengselet som ligger i byen. Men mest av alt gleder jeg meg til å bade i Svartehavet som nesten ikke er salt, faktisk mindre salt en Østersjøen.

Istanbul

Den 30 juni ankommer vi Istanbul. Vi har vært i Istanbul før, men det er mange ting som vi har lyst til å se allikevel. Jeg har spesielt lyst til å se prinsesse øyene, som ligger en kort båttur fra sentrum. Jeg tror det blir herlig å være ute ved strand og hav på dagen når det er som varmest. Øyene har også en lange historie som utfluktssted for tyrkerne selv. I eldre tider var det sultanen og hans folk som brukte øyene, men i senere tid har det vært et sted for lokale og turister.

Anne-Grethe ser veldig fram mot å se Hagia Sofia, sist vi var i Istanbul renoverte de den gamle bygningen noe som gjorde at vi ikke fikk sett den fra innsiden. Renoveringen skal nå være ferdig og begge gleder vi oss til å studere den gamle kirken, med de mange bysantinske mosaikkene.

Jeg må si at jeg også gleder meg til å spise på Imroz igjen, sist jeg spiste der var maten god og vi fikk hyggelig selskap på bordet vårt av tre tyrkiske forfattere som var spennende samtalepartnere. Imroz ligger i Nevizade Sokak.  

Ellers har vi planer om en tur til Gallipoli. Gallipoli er stedet for et stort slag som sikret Tyrkias fortsatte suverenitet etter et angrep fra Frankrike og England i 1915-16. Mustafa Kemal var befal og skrev seg inn i militærhistorien for å være en fryktløs leder, seieren i dette slaget var også med på å sikre hans karriere i militæret. Vi har hørt at alle skolebarn i Tyrkia besøker Gallipoli noe som forsterker bildet av at stedet har stor nasjonal interesse og det gjør at vi har veldig lyst til å besøke stedet.

Leseliste

Tidligere har vi skrevet om lesebrett og lesing på langtur. Lesebrettet fungerer fortsatt utmerket. Batteri kapasiteten er bra, lagringsplassen er bra og det går fint å lese ute i fullt sollys. Det som var litt mer utfordrende var å finne fram i jungelen av e-bok leverandører, svenske, norske, engelske og biblioteker har alle egne sider, men ulike muligheter og begrensninger. Men det har ordnet seg og nå har vi kunnet fokusere på hvilke bøker vi vil ha med på turen.

Min foreløpige bokliste ser ut som følger:

Bannerhed, T - Korparna
Dahlen, M - Monster
Ekman, K - Mordets praktik
Franzen, J - Tillrättalägganden
Gladwell, M - What the dog saw
Hitchens, C - Arguably
Iggulden, C - Krigets gudar
Iggulden, C - Svärdens fält
Isaacson, W - Steve Jobs
Kahneman, D - Thinking fast and slow
Ohlsson, B - Gregorius
Söderberg, H - Doktor glas

I tillegg har jeg lastet ned mange bøker gratis fra openculture.com, Lit2go, manybooks og gutenberg.org. Dessuten ligger det mange forhåndsinstallerte bøker på lesebrettet.

Anne-Grethe sin bokliste ser ut sånn her:

Alvtegen, K - En sannolik historia
Andersson, T., & Foconi, S - Turkarnas land : Anatoliska porträtt
Axelsson, M - Is och vatten, vatten och is
Auster, P - Brooklynsk dårskap
Ingemarsson, K - Någonstans inom oss
Lessing, D - Alfred och Emily
Ragde, A. B - Arsenikktårnet
Sandel, C - Alberte og Jacob
Sandel, C - Alberte og friheten
Sandel, C - Bare Alberte
Shafak, E - Bastarden från Istanbul 
Zweigbergk, H. V - Anna och Mats bor inte här längre


Boklistene er ikke endelige så boktips tas imot med stor takk!

Bussturene

Nå når turen nærmer seg, og vi gleder oss stort, er det en ting som gjenstår når flyet og hotell er ordnet, nemlig bussbillettene. Det ser ut som om det er mulig å bestille billetter på nett, men det er litt vanskelig å vite når vi skal reise. Dessuten finnes det kanskje flere busselskaper å velge mellom når vi er på plass. En annen utfordring er at turen fra Istanbul til Sinop ikke har noe direkte bussforbindelse. Det ser ut til at bussene går til Samsun som ligger på nord kysten, men lenger øst en Sinop. Vi tenker at det er lettere å fikse billettene på plass, selv om det jo hadde vært fint å ha ordnet billetter på forhånd.

På den andre side er vi beroliget av informasjonen som ligger på nett om det å reise med buss i Tyrkia, det virker som om bussene holder høy kvalitet og at busselskapene er seriøse. Fra tidligere reiser til Tyrkia har vi lært at Tyrkerne selv ofte og gjerne reiser med buss når de skal på langtur. Noe som bekrefter dette er at bussterminalene i Tyrkia ofte er på størrelse med en Norsk hovedflyplass!

På bildet ser du en buss fra Varan som er ett renommert busselskap. De fleste bussene har god service, med servering. Dessuten har vi hørt at bussene stopper hver annen time, noe som virker kjærkomment når man skal reise så langt som det vi skal. Det er skjønt å strekke på beina og se seg litt rundt på stoppestedene. Ofte kan man også få seg noe å spise og man kan titte på suvenirene som selges på de tradisjonelle stoppestedene.