Hjemkomst og evaluering

Flyturen med Pegasus gikk greit, ingen forsinkelser så vi rakk toget uten å stresse.

Det å komme hjem etter en slik opplevelsesrik tur var rart. Vi var enige om at turen hadde värt utrolig fin.

Nå etter et par dager hjemme er det tid for litt oppsummering og refleksjon rundt hele opplegget. Hva gikk bra? Hva kunne värt gjort litt annerledes?

Planleggingen:

Bestillinger av flybilletter og hotell gjennom Mr. Jet og Booking.com fungerte bra og selv om et av hotellene var nedlagt da vi kom dit skapte det ingen problemer – det var lett å finne nytt hotell i Izmir og Mr. Jet var utrolig imötekommende og ordnet opp så vi fikk pengene tilbake i löpet av ei uke.

De hotellene vi fant på nettet oversteg våre forventninger. Sånn at oppholdene ble vellykket i alle sju byene.

Reiser med buss i Tyrkia fungerte bra. Kjöp av billetter med en gang vi kom til en ny by var smart så vi hadde neste tur klar. Vi slapp å reise til busstasjonen en ekstratur og det var fint for busstasjonene lå oftest langt utenfor centrum. Flere av busselskapene hadde dog et kontor i centrum i de störste byene.

Når man kjöper bussbillett får man faste plasser i bussen og kan velge hvor vi vil sitte. Alle busselskapene vi brukte hadde god kvalitet så det spiller liten rolle hvilket selskap man reiser med. Det viktigste er å finne et selskap som har tider som passer å reise på.

Priser for lange bussreiser ligger på en ca 80 – 240 (12 timerstur) svenske kr allt etter reiselengde.

Vi opplevde at dagturer var mindre slitsomt enn nattereising med buss.

Vi hadde stor nytte av å kunne bitte lite tyrkisk. Vi kan bare ca 150 strategiske ord, men det kom virkelig godt med. Särlig tallord, matord og höflighetsfraser gjorde stor nytte. Det var bare i Antalya vi ikke fikk bruk for vår tyrkisk.

Det reisedokumentet vi hadde utarbeidet fungerte hjemme för vi dro var veldig nyttig. Vi hadde utarbeidet en tabell med det vi behövde av informasjon for hele turen, busselskapene må settes in når bilettene er kjöpt ellers skaper det forvirring når vi skal kjöpe:

Under et eksempel på hvordan Reisedokument for rundtur i Tyrkia sommeren 2012 så ut

Dato	By	Reiseselskap	Tid	Pris
30-06-01	Stockholm/ Istanbul	Pegasus	3 timer
30.06	Istanbul	Gulhane Park Hotel Istanbul Nöbethane Caddessi No. 1 Sirkeci, Istanbul, 34112 Telephone: +90 (212) 519 68 68 E-mail: info@hotelgulhanepark.com	4 netter
04.07	Istanbul – Sinop	Sinay 57	10 timer	240 sek

Dette dokumentet viste vi fram till taxisjåförer og i billettlukene når språket ikke strakk til. Vi bare pekte i dokumentet og folk skjönte da hva vi mente.

Noe av det som ikke har värt like bra.

Adana som turiststed var litt särskilt og ikke så bra syns vi. Folk glodde på oss så det föltes ubehagelig det var fattigslig og nedslitt/skittent rundt om. Slosskampen mellom to store mannfolkgrupper på hotellet var svärt ubehagelig. Politiet kom (6 politifolk)

Men vi fölte oss bekvemme med hotellrommet og bassengområdet på dagtid.

Samson var en hyggelig by å väre i, men ikke så mye å oppleve av turistattraksjoner. Vi har i etterkant fått vite at Trabson skal ha mye mer å by på.

Trafikken i Istanbul var utrolig kaotisk og full av bilköer og galmannskjöring. Värst var det å komme seg ut og inn av byen - det tok flere timer i tett kö.

Det hadde värt fint å ha med GPSen for da hadde vi visst till enhver tid hvor vi var på de lange bussturene.

Om man skal bo på et lite hotell i en av de store byene hadde det värt smart å ha printet ut et kart som viste hvor hotellet lå – ikke bare adressen altså (särlig i Istanbul)

Svartehavskysten har et helt annet klima en middelhavskysten så er man ute etter en god nordisk sommer så blir det bra her. Kaldere i vannet og litt mer ustabilt vär.

I steden for å skrive reisedagbok lagde vi bloggen vår og det blir vår dokumentasjon av turen når vi gjör blogg til bok. Også andre mennesker har fulgt oss på vår tur – det var hyggelig å oppdage. Vi har hatt lesere fra mange land runt om i verden.

Da gjenstår det bare å takke for oss! 

Med vennlig hilsen 

Anne-Grethe og Sveinung 

Tilbake i Istanbul

I natt sov vi veldig godt i vårt fine rom på Gulhane hotell.

Etter frokost startet vi vår siste, spennende dag av rundturen. Vi tok en taxi til Europas störste kjöpesenter: Cevahir.

En god kopp kaffe på Starbuck´s för vi entret det gedigene kjöpesenteret. Vi hadde litt planer for småhandel og startet rundturen med store öyne og litt gapende munner. Her var det flott. God luft, lekre utstillinger i alle butikker og engelsktalende personale i de butikker vi besökte.

For förste gang så vi en smågodtbutikk her i Tyrkia. Sveinung måtte teste. Og kan melde om at det var ferskt og godt.

Under ser vi der vi satt og hvilte bena litt og tok en cay inne i kjöpesenteret. 

Flere timer senere tok vi metroen til Taksim – det store gågatesystemet her i Istanbul (Istiklal cad)

For de som ikke orker å spassere opp og ned Istiklal cad går det en söt liten trikk midt i gata.

 Under ser vi navnet på den smale, store mat/spisegata.

Og her ser vi inngangen slik den ser ut fra Istiklal Cad.

Lunchen intok vi i en smal gate full av restauranter (Nevizade) Det ble helstekt fisk på tyrkisk maner (ris og ruccula som tilbehör) – kjempegodt.

Så gikk vi tilbake til Taksimplassen og tok en taxi til Krydderbasaren. Krydderbasaren ligger ikke langt fra hotellet så etter at vi hadde sett oss rundt og tatt en kaffe på Baks tuslet vi tilbake gjennom de smale pittoreske gatene.

Siste kvälden tuslet vi rundt for å lete opp en spesiell restaurant som vi spiste ”verdens beste” kylling på for åtte år siden. Vi fant den ikke og til slutt havnet vi på en velrenomert restaurant med bare tyrkisk kjökken. Menyen stemte ikke i beskrivelsen av den maten vi fikk. Maten var bra nok, men sant og si liker vi nok bedre lokantamat.

Busstur Izmir – Istanbul

Hele dagen gikk med. Vi var underveis i 12 timer. For å få med oss mest mulig fra bussvinduene hörte vi på lydbok i stedet for å lese. Landskapet var vakkert og variert, og en stor del var dyrket mark, druer, korn og solsikker. I tillegg så vi gårder med storfe, og store rancher som tydelig drev med hest.

Busselskapet Metro har et fullstendig og komplett system med egne stoppesteder både med og uten servering. Det som serveres ombord i bussen har også Metrologoen.

Bussen var helt topp og den dro fra de fleste kjöretöyer også i de bratte fjellsidene og setene var höye i ryggen og gode og sitte i, til og med setebeltene fungerte i denne bussen, noe som vi fra Norden satte stor pris på. I avisen stod det å lese at antallet trafikkulykker har ökt med 300 prosent siden 2001, og Tyrkia vil nå pröve å endre statistikken, ved å öke kravene for å få kjörekort. Til nå har det värt mye juks med kjöreoppläringen og de som har fullfört, har hatt for slappe krav til kunnskap og ferdigheter. Vår opplevelse er dog at kjörekultur og mangel på bruk av bilbelte må väre noe av forklaringen til de höye ulykkestallene og dödstallene. Her i landet ser vi aldri at folk bruker bilbelte. For eksempel ser vi ofte at foreldre sitter med småbarn på fanget i frontsete og alle er uten sikring.

Veiene fra Izmir til Istanbul var veldig bra og etter endel timer (ca 6 ) fikk vi en flott overraskelse, vi kjörte inn på en fergekai, da ble det en 35 min fergetur over en krok av Marmarahavet. Vi som liker närhet til havet syntes dette var et flott avbrekk, det var servering om bord og vi tok en kopp kaffe og stod og beundret havet som glittret mot oss.

Etter fergeturen var vi nesten inn i Istanbul, men det skulle allikevel vise seg å ta lang tid för vi var inne på busstasjonen, ikke bare er Istanbul stor, men de har store trafikkutfordringer som gjorde at vi satt en og en halv time i kö bare for å komme over Bosborus. Og om vi tenker tilbake husker vi jo at vi satt to timer i kö for å komme fra flyplassen til hotellet. Denne gangen var boven veiarbeid på en av broene, og flere filer var stengt, noe som skapte laaaange köer i begge retninger.

Vi var på hotellet kl 20.00, og vi fikk en varm mottagelse, de kjente oss igjen og var glade for å se oss. Rommet denne gangen var det störste på etasjen, rom 408. Et stort rom med en dobbel og en enkel seng og et större bad, enn vi hadde sist.

Izmir dag 4

För vi startet dagens utflukt hadde vi kontakt med Mr Jet angående Hisar Hotell som var nedlagt da vi kom dit den 22 juli. Kundeservisen var helt topp. De takket så mye for at vi ga de informasjon om hotellet og vi får refundert det vi hadde betalt. Veldig bra Mr Jet.

Når man dusjer og steller seg för man tar turen ut i den stekende varmen, lukter i alle fall ikke gammel svette av oss! For på dagens utflukt til Konak havn, ble vi gjennomvåte av svette. Heldigvis varte morgendusjen litt og det var fört ved lunsj tider at vi virkelig fölte oss svette og ustelte. 

Vi hadde bestemt oss for å komme oss ut på vannet idag. Den deilige sjöluften er noe vi setter stor pris på. Izmir er kjempestor med sine 4 mill innbyggere og byen snor seg rundt en kjempestor bukt så her går det ferger mellom de ulike bydelene. Og vi ville pröve disse.

Konakkaia var for oss den närmeste siden vi bor i denne bydelen. Förste turen gikk til Bostanli der vi tok en sving rundt kaiområdet, der lå det en liten kafe hvor vi tok en kaffe og en vann.

Neste fergetur gikk så til Pasaport og deretter til Alsancak.

Fra Alsancak spaserte vi helt tilbake til hotellet i den stekende varmen. På veien stoppet vi flere ganger både for noe å drikke og senere for lunch.

På veien langs strandpromenaden så vi folk som fisket småfisk og også litt turister som oss.

Vi tittet på alt omkring oss og sugde inn alle inntrykk vi kunne få på denne siste dag i Izmir.

Det viktigste da vi kom tilbake på hotellet var å kjöle oss ned og hvile bena.

Middagen spiste vi på Ankara Lokatesi til den nette sum av 80 kroner for Kyllingryte med ris og Iskenderumkebab med salat.

I morgen blir det 10 timer på bussen til Istanbul.

Izmir dag 3

Skal man rekke mye må man starte tidlig. Idag reiste vi på utflukt til Foca, 7 mil unna. Drosje til Otogar og derfra buss – denne gang en minibuss.

Dessverre gikk alt litt for fort og vi greide å komme oss på en buss til Yeni Foca. Ganske när dit vi hadde tenkt oss men dog et stykke unna. Da det gikk opp for bussgutten at vi egentlig skulle til gamle Foca var de som vanlig svärt hjelpsomme – de satte oss av i Menemen og sa att det kommer en buss om fem minutter. Bra jobba.

Da klokka var ca 11 var vi framme. Det förste som mötte oss var et gedigent tirsdagsmarked som bugnet over av alle mulige varer. For å komme oss til båthavna var vi nödt til å gå gjennom hele markedet. Det var bare en fornöyelse å gå der å titte på alle fine og rare dubeditter. Ingen dro i oss så det var en fin opplevelse.

Det som imponerer mest er nok innsatsen folk legger i et slikt endagsmarked. Grytidlig på morgenen drar de til markedsplassen med sine varer og anstrenger seg for å gjöre sin "bod" innbydende. Så står de der med godt mot og pröver å selge hele dagen i en stekende varme. De varer de ikke får solgt pakker de sammen igjen på kvälden og tar med seg hjem. Neste tirsdag er det samme sjauen igjen.

De populäre blomstene de solgte på markedet var : Flittig Lise, Petuniaer og Tustenelliker - kjente og kjäre sorter også for oss.

Meloner i store hauger.

Det bugnet av de flotteste frukt og grönsaker man kan tenke seg.

Under ser vi mer en 20 ulike sorter oliven og Anne-Grethe som trodde det fantes ca tre sorter: svarte, grönne eller brune.

Hatter for enhver smak. Selgeren sto på bordet midt oppi hele hattehaugen.

Velberget gjennom lass av varer og tilbud kom vi oss ned til havna. En fin liten småbåthavn med ulike farkoster av varierende störrelse og kvalitet.

Kaffetörste som vi var satte vi oss ned på en trivelig strandkafé. Veldig hyggelig servitör serverte oss kaffen og han forsto vi var norske ved å gjenkjenne noen norske ord som vi brukte. Han fortalte at det var en del nordmenn som hadde hus i Foca.

Vi tok en runde til i markedet for å se om det var noe vi önsket å handle og samtidig benytte anledningen til å ta noen bilder.

 Folk handlet veldig mye - särlig frukt og grönt og for å få med seg varene hjem hadde mange traller på hjul til å legge det de handlet i.

Da det var tid for lunch gikk vi til samme stedet som vi tok kaffe tidligere.

Efter lunchen gikk vi på ”bystranden” og slappet av. Anne-Grethe vasset litt , men fant ut at det ikke var fristende å bade. Vannet var for kaldt og i tillegg kjentes det ikke så rent ut.

Vi satt og slappet av på solsenger en stund nede i vannkanten. Vi så ingen fristende strand innom öyehold.

Klokka 15.30 tok vi minibuss tilbake til Izmir. Bussen var full av folk med pikk og pakk men ingen andre turister.

Vel framme på hotellet var det tid for å hente vår klesvask. Nydelig strökent og pent hengt opp gikk vi tilbake med nyvaskede klär.

Izmir dag 2

Idag hadde vi mange ärend i byen, vi skulle se etter kart over Tyrkia og Izmir, vaskeri, höretelefoner, öyedråper og solbriller. Vi startet nedover gaten og så samme fenomen som i Istanbul, butikker med like varer grupperte seg sammen, slik at det ligger mange telefonbutikker side ved side, för det så litt lenger ned i gaten kan ligge jernvarehandlere side om side. Hotellet ligger i et handleströk, så alle ärendene ble utfört i lokalområdet.

Da vi gikk inn på vaskeriet ble våre språk og mimekunnskaper satt på pröve. Vi kunne for lite tyrkisk og han som stod innenfor dören og strök på en skjorte, kunne ikke noe engelsk. Hvordan spör man om hvor lang tid de trenger på å vaske klärne når man ikke har ord?

Etter noen tamme forsök på å bruke de få tyrkiske glosene vi kan og litt miming, ropte han på en dame som også jobbet der. Vi tenkte at de kanskje var et ektepar som drev vaskeriet sammen, og det synes vi var veldig koselig. Damen som kom opp trappen, holdt seg på kneet og virket sliten av det harde arbeidet på vaskeriet, men smilet satt löst og vi forsökte igjen å gjöre oss forstått. Det forlösende ordet ble Tomorrow, og alle smilte da vi forstod at vi hadde forstått hverander, vi hadde fått svar på pris og tid, og fant fram posene med skittentöy fra sekkene våre og sa ”Tomorrow, okey. Og gürüsurus” för vi forsvant ut i det myldrende livet på gaten utenfor.

Det viste seg at vi skulle finne dette lille vaskeriet like bortenfor hotellet, og det var vi veldig fornöyd med. Vi kunne vasket klär på hotellet vi bor på, men de skulle ha 50 kroner for hver skjorte, så det anså vi som uaktuellt. Til sammenligning kostet vasking og stryking av en skjorte, 12 kroner på det vaskeriet vi fant.

Da vi hadde fått gjort alle ärendene, med untak av å kjöpe nye solbriller, så satt vi oss til å spise lunsj i skyggen på utsiden av Ankara Lokantasi. Her var maten og servisen god. Vi hadde funnet en engelsk tyrkisk avis og koste oss med å lese den, mens vi avsluttet måltidet med en Cay. I avisen stod det et langt stykke om 22 juli markeringen i Norge, noe som overrasket oss, avisartikelen var velskrevet og det var tydelig at den som hadde skrevet den hadde fulgt godt med på saken for presisjonen og detaljnivået var bra.

Etter dette dro vi tilbake til hotellet der vi hvilte og slappet av til vi dro ut for å spise middag og besöke den store parken som ligger et stenkast fra hotellet. Da vi satt og ventet på maten kom det en lastebil med det som skapte dagens villeste bilde, en levende hest usikret bakpå et lasteplan! Til og med de som jobbet på lokantaen lo av synet. Vi spiste på samme restaurant som vi spiste middag på igår, og maten var god også idag, men kanskje litt i sterkeste laget, vi spiste guvec med bulgur. Guvec er en tradisjonell gryterett med biffkjött og grönnsaker. Til dessert spiste vi vannmelon og drakk en kopp cay.

Parken vi besökte var stor med et mangfold av trär og vekster. Det var også en brukspark for det var en löpebane der, og treningsapparater, som tyrkerne benyttet seg av. Folk spaserte og gikk tur med hundene sine. Det var mange löshunder i parken også, men det ble ingen konflikter mellom hundene mens vi var der. I parken var det også et tivoli og flere små butikker.

Vi så også at noen av de som jobber med parken er opptatt av fuglelivet der, det var koselig å se at de hadde plassert ut fulgekasser til pilfinken og gråspurven. Det er for övring disse fuglene vi har sett oftest på vår reise gjennom Tyrkia. På oppslag i parken stod det at den også ble besökt av kjöttmeis og blåmeis, men de hadde ikke vi gleden av å få se idag.

På bildet under har vi et tydlig bevis på tempraturen klokka 2030 på kvelden

Siste spor av dagens sol.