Busstur Izmir – Istanbul

Hele dagen gikk med. Vi var underveis i 12 timer. For å få med oss mest mulig fra bussvinduene hörte vi på lydbok i stedet for å lese. Landskapet var vakkert og variert, og en stor del var dyrket mark, druer, korn og solsikker. I tillegg så vi gårder med storfe, og store rancher som tydelig drev med hest.

Busselskapet Metro har et fullstendig og komplett system med egne stoppesteder både med og uten servering. Det som serveres ombord i bussen har også Metrologoen.

Bussen var helt topp og den dro fra de fleste kjöretöyer også i de bratte fjellsidene og setene var höye i ryggen og gode og sitte i, til og med setebeltene fungerte i denne bussen, noe som vi fra Norden satte stor pris på. I avisen stod det å lese at antallet trafikkulykker har ökt med 300 prosent siden 2001, og Tyrkia vil nå pröve å endre statistikken, ved å öke kravene for å få kjörekort. Til nå har det värt mye juks med kjöreoppläringen og de som har fullfört, har hatt for slappe krav til kunnskap og ferdigheter. Vår opplevelse er dog at kjörekultur og mangel på bruk av bilbelte må väre noe av forklaringen til de höye ulykkestallene og dödstallene. Her i landet ser vi aldri at folk bruker bilbelte. For eksempel ser vi ofte at foreldre sitter med småbarn på fanget i frontsete og alle er uten sikring.

Veiene fra Izmir til Istanbul var veldig bra og etter endel timer (ca 6 ) fikk vi en flott overraskelse, vi kjörte inn på en fergekai, da ble det en 35 min fergetur over en krok av Marmarahavet. Vi som liker närhet til havet syntes dette var et flott avbrekk, det var servering om bord og vi tok en kopp kaffe og stod og beundret havet som glittret mot oss.

Etter fergeturen var vi nesten inn i Istanbul, men det skulle allikevel vise seg å ta lang tid för vi var inne på busstasjonen, ikke bare er Istanbul stor, men de har store trafikkutfordringer som gjorde at vi satt en og en halv time i kö bare for å komme over Bosborus. Og om vi tenker tilbake husker vi jo at vi satt to timer i kö for å komme fra flyplassen til hotellet. Denne gangen var boven veiarbeid på en av broene, og flere filer var stengt, noe som skapte laaaange köer i begge retninger.

Vi var på hotellet kl 20.00, og vi fikk en varm mottagelse, de kjente oss igjen og var glade for å se oss. Rommet denne gangen var det störste på etasjen, rom 408. Et stort rom med en dobbel og en enkel seng og et större bad, enn vi hadde sist.