Istanbul dag 5

Oppholdet i Istanbul går mot slutten for denne gang, og vi sitter utenfor hotellet og venter på å dra til busstasjonen. Under frokosten idag pratet vi med en av kelnerne om de chadorkledde damene vi ser her i Istanbul. Han er student og studerer til å bli oversetter i engelsk og tysk, og han var ivrig opptatt av politikk og kultur. Akkurat den vi trengte for å få stilt våre spörsmål om utviklingen i Tyrkia. Hans oppfattning om de chadorkledde damene var at de er arabere og ikke tyrkere. "Våre damer kler seg ikke sånn" sa han med ett smil. 

Selv har vi värt nöye med å observere og har kommet fram til at det er en bra teori, de fleste chadorkledde damene ser ut til å väre turister. Altså ser det ikke ut som det grunn til å hevde at dette er ett tegn på at Tyrkia har blitt mer ytterliggående islamistisk.

Idag har vi bare luffet rundt i Sultanamet, det er veldig varmt idag så tempoet har värt rolig, yavas yavas, som de sier her, altså sakte, sakte. Vi ble sittende lenge på ett bakri som serverte berlinerboller. Begge koste seg med berlinerbolle, kaffe americano og en bok, timene gikk fort!

På veien til bakeriet passerte vi gjennom ett smug med mange restauranter, der tyrkerne selv spiste lunsj. På utsiden av kafeene satt det menn og spillte backgammon og kort. Tyrkerne har en kultur for denne måten å sysselsette seg på. Arbeidsledigheten er höy og mange har dårlig ökonomi, så shopping og teknologi konsumsjon ser ikke ut til å ha blitt vanlige hobbyer i dette landet. I hvertfall ikke for de store massene. 

Ett annen eksempel på denne kulturen så vi på Galatabrua, der stod det titalls med menn og fisket sardiner så små at de kun egner seg som åte til de större fiskene, de aldri får på kroken. Hjemme har vi en så god ökonomi og så hektiske hverdager at denne måten å leve på kan virke fremmed. Men kanskje kan vi läre av tyrkerne at vi kan fylle dagene med de små og enkle opplevelsene?

En annen observasjon når det kommer til ökonomi og som har värt särdeles aktuellt i Norge er tigging på gaten. Her har vi ikke sett en eneste tigger. Selv om det ikke har manglet på fattige mennesker. Men det lille entreprenörskapet og kreativiteten er stor, her forsöker man å tjene noen kroner på å selge penner eller stiftemaskiner på gaten. Eller hvorfor ikke selge et klapp på en söt på kanin?