Istanbul dag 4

Byggingen av Hagia Sofia i ca år 530 og er kreditert keiser Justinian. Den opprinnelige kirken som Keiser Konstantin lot bygge brant ned på 400 tallet, for så å bli bygget opp igjen. For så å brenne ned igjen på 600 tallet. Etter den andre brannen ble Hagia Sofia bygget slik den fremstår idag. Arkitektene het Isidorus og Anthemius, og de samlet byggematerialer fra hele imperiet, for eksempel hentet de stein fra Egypt. Idag er utsmykkningen i Hagia Sofia en underlig blanding av kristen og muslimsk tradisjon. Der bysantinske mosaikker med kristus motiver er blandet med medaljonger med navnene på viktige personer innen islam.

For ett syn som må ha mött nordmennene fra vikingetiden! Den er 56 meter opp til kuppelen så byggningen virker imponerende selv sett med dagens öyne, og man kan bare begynne å forestille seg hvordan det må ha värt for nordmenn som levde på gårder med jordgulv, å komme inn i en kirke, med en slik velstand. Kanskje det ikke er så rart at de tok til seg den kristne religionen. Bare tenk, en Gud som kan skjenke slik velstand må jo väre en gud som det er verd å tro på. Troen på Tor og Odin hadde jo ikke sjenket den samme velstanden til skandinavene. Kanskje har de tenke i slike baner? 

Vi var tidlig ute og kom raskt inn i museet. Det er nok en god ide å väre på utsiden av Hagia Sofia kl 0900, for på söndag var vi litt senere ute og da var det en laaang kö som ikke gikk fort fremover. Billett prisene var overkommelige og det å få se Hagia Sofia innvendig var vel verdt prisen. Noe av det mest fantastiske var de bysantinske mosaikkene som vises på bildene nedenfor. 

Vi tenkte mye på skandianavene som reiset til Miklagard, på hva de så, ved de tenkte og på hva de tok med seg hjem. Anne-Grethe ble opptatt av mönstrene på noen av freskene i Hagia Sofia. De har store likheter med det som vi omtaler som norsk rosemaling. Bare se på eksemplene under! 

Det er ikke godt å si om denne norske tradisjonen har sine aner i utsmykkninger som vikingene så på sine reiser, men det er en spennende tanke at de kanskje så disse, og tok de med seg det de likte hjem til Norge.

Etter Besöket i Hagia Sofia, ville vi se Galata tower eller Galata Kule som det heter på Tyrkisk. Det er ett tårn på 67 meter som ble bygget 1348. Eller rettere sagt det nye tårnet ble bygget på plassen der det siden 528 hadde stått et fyrtår. Og ofte oppgir man dette årstallet som byggeåret for tårnet. Jeg synes det blir litt historisk juks å si at tårnet ble bygget i 528, men det er sånn de reklamerer for tårnet. Jeg slår ett slag for å oppgi tårnets alder til 664 år, isteden for 1484 år, selv om tårnet da ikke lenger blir ett av de elste i verden. Det er jo fortsatt ett flott tårrn, og utsikten trenger ingen lang historikk for å nytes. Det var fantastisk å se Sultanhamet (Området som vi bor i) fra Galata Kule. 

Etter å ha besökt Galata Kule, spiste vi lunsj på en kurdisk restaurant när tårnet, för vi spaserte til Istiklal Caddesi, som er den store handlegaten i Istanbul. Der tok vi en kaffe i Cicek Pasaj, en liten avstikker til Istiklal Caddesi. Da vi satt der, jeg leste en avis og Anne-Grehte leste bok, sank tröttheten inn over oss. Da hadde vi värt ute og gått, stått og opplevd i 7 strake timer, så når vi hadde hvilt oss litt opp og drukket opp kaffen, tok vi en drosje tilbake til hotellet.