Istanbul dag 1

Lukten av Tyrkia er ikke til å ta feil av og når drosjen kjörte mot sentrum i 120, uten bilbelter og nakkestötter fölte jeg meg smått nostalgisk over alle våre tidligere turer til Tyrkia. I filen ved siden av kom en hvit Polo kjörende med fire damer og fem unger og i filen bortenfor den lå det to biler ved siden av hverandre, det var altså tre filer, men opp til fem biler i bredden! Ok så får jeg vel nevne at det var en skulder på utsiden av de tre filene, men allikevel! Kom igjen det får väre måte på.

Flyturen var behagelig vi hadde seter ved nödutgangen noe som gav oss 30 cm ekstra benplass, maten var god, oksekjött med potet og en sjokoladekake, med sjokolademousse til dessert.

Men uansett ville det värt grovt underslag å ikke nevne at drosjesjåfören brukt to timer på å komme inn til sentrum og på å finne hotellet vårt. For det förste var det veldig kö det meste av veien fra flyplassen og inn til sentrum, men for det andre hadde ikke sjåfören peiling på hvor hotellet vårt lå. Men han fant fram til slutt etter å ha spurt seg rundt fem ganger.

Når vi endelig kom til hotellet var det veldig deilig å väre framme etter en lang reise, begge var nok litt slitne, trötte og sultne. Den dårlige overraskelsen var at rommet var utstyrt med dobbeltseng. SUKK! Jeg mener bestemt at jeg ba om twin-bed i bestillingen, men noe bevis på det har jeg ikke, så det er bare å håpe at det blir ledig ett rom med to senger imorgen. Som straff for at jeg aldri sendte den mailen med spesifikasjon av rombestillingen, som jeg tenkte på å sende gjentatte ganger, er at jeg får sove på gulvet. Men jeg fortviler ikke for her er det tykke gulvtepper!'

Good Night and Good Luck

eller Iyi geceler som de sier her