Izmir dag 2

Idag hadde vi mange ärend i byen, vi skulle se etter kart over Tyrkia og Izmir, vaskeri, höretelefoner, öyedråper og solbriller. Vi startet nedover gaten og så samme fenomen som i Istanbul, butikker med like varer grupperte seg sammen, slik at det ligger mange telefonbutikker side ved side, för det så litt lenger ned i gaten kan ligge jernvarehandlere side om side. Hotellet ligger i et handleströk, så alle ärendene ble utfört i lokalområdet.

Da vi gikk inn på vaskeriet ble våre språk og mimekunnskaper satt på pröve. Vi kunne for lite tyrkisk og han som stod innenfor dören og strök på en skjorte, kunne ikke noe engelsk. Hvordan spör man om hvor lang tid de trenger på å vaske klärne når man ikke har ord?

Etter noen tamme forsök på å bruke de få tyrkiske glosene vi kan og litt miming, ropte han på en dame som også jobbet der. Vi tenkte at de kanskje var et ektepar som drev vaskeriet sammen, og det synes vi var veldig koselig. Damen som kom opp trappen, holdt seg på kneet og virket sliten av det harde arbeidet på vaskeriet, men smilet satt löst og vi forsökte igjen å gjöre oss forstått. Det forlösende ordet ble Tomorrow, og alle smilte da vi forstod at vi hadde forstått hverander, vi hadde fått svar på pris og tid, og fant fram posene med skittentöy fra sekkene våre og sa ”Tomorrow, okey. Og gürüsurus” för vi forsvant ut i det myldrende livet på gaten utenfor.

Det viste seg at vi skulle finne dette lille vaskeriet like bortenfor hotellet, og det var vi veldig fornöyd med. Vi kunne vasket klär på hotellet vi bor på, men de skulle ha 50 kroner for hver skjorte, så det anså vi som uaktuellt. Til sammenligning kostet vasking og stryking av en skjorte, 12 kroner på det vaskeriet vi fant.

Da vi hadde fått gjort alle ärendene, med untak av å kjöpe nye solbriller, så satt vi oss til å spise lunsj i skyggen på utsiden av Ankara Lokantasi. Her var maten og servisen god. Vi hadde funnet en engelsk tyrkisk avis og koste oss med å lese den, mens vi avsluttet måltidet med en Cay. I avisen stod det et langt stykke om 22 juli markeringen i Norge, noe som overrasket oss, avisartikelen var velskrevet og det var tydelig at den som hadde skrevet den hadde fulgt godt med på saken for presisjonen og detaljnivået var bra.

Etter dette dro vi tilbake til hotellet der vi hvilte og slappet av til vi dro ut for å spise middag og besöke den store parken som ligger et stenkast fra hotellet. Da vi satt og ventet på maten kom det en lastebil med det som skapte dagens villeste bilde, en levende hest usikret bakpå et lasteplan! Til og med de som jobbet på lokantaen lo av synet. Vi spiste på samme restaurant som vi spiste middag på igår, og maten var god også idag, men kanskje litt i sterkeste laget, vi spiste guvec med bulgur. Guvec er en tradisjonell gryterett med biffkjött og grönnsaker. Til dessert spiste vi vannmelon og drakk en kopp cay.

Parken vi besökte var stor med et mangfold av trär og vekster. Det var også en brukspark for det var en löpebane der, og treningsapparater, som tyrkerne benyttet seg av. Folk spaserte og gikk tur med hundene sine. Det var mange löshunder i parken også, men det ble ingen konflikter mellom hundene mens vi var der. I parken var det også et tivoli og flere små butikker.

Vi så også at noen av de som jobber med parken er opptatt av fuglelivet der, det var koselig å se at de hadde plassert ut fulgekasser til pilfinken og gråspurven. Det er for övring disse fuglene vi har sett oftest på vår reise gjennom Tyrkia. På oppslag i parken stod det at den også ble besökt av kjöttmeis og blåmeis, men de hadde ikke vi gleden av å få se idag.

På bildet under har vi et tydlig bevis på tempraturen klokka 2030 på kvelden

Siste spor av dagens sol.