Ankara dag 1

 

Dagen startet i Samsun med frokost på Gloria Tibi og inkjöp av nistemat til turen. Busselskapet denne gang var Dagistanli.

På höyfjellsplatået lå det små landsbyer, alle med sin lille moske med en kuppel som blinket av sölv i ettermiddagslyset. De har brukt et pusset metall til taket på moskeene og vi imponeres over at selv de minste bygder ser ut til å ha et eksemplar. Små jordlapper kantet veien fra Samsun til Ankara og på de ble det i hovedsak dyrket solsikker og korn. Å reise med buss på dagtid er mye mindre slitsomt enn å reise på natten, og dessuten får man jo se mer. Det er aircondition på bussene og lett servering var det denne gangen også. Vi fikk kaffe og kake denne gangen. Det er ikke toalett på bussene, noe vi på forhånd hadde fått inntrykk av det skulle väre. Heldigvis stopper bussene hver annen time, så det har ikke värt noe problem for oss.

Etter 7 timer ankom vi Ankara busstasjon som så til å väre like stor som Gardermoen hovedflyplass. Vi gjorde som vi har gjort de andre gangene, vi kjöpte billett videre med en gang. Vi reiser til Adana 14 juli kl 23.15 og denne gangen skal vi reise med Ulusoy som er ett av de selskapene vi trodde vi skulle reise mye med. Det blir det fjerde selskapet vi reiser med.

Da vi ankom hotellet ble vi mött av resepsjoniser som virket litt sure, og vi ble bekymret for at det hadde blitt noe feil med reservasjonen. Men det ordnet seg og vi fikk et fint rom med god utsikt over byen. Vi ser Atatürkmausoleet fra vinduet vårt.

Vi har blitt vant til at resepsjonistene er veldig hyggelige og imötekommende her i Tyrkia, så vi ble litt skuffet over at vi ble mött på denne måte på dette hotellet.

Vi reflekterte litt rundt dette og stiller spörsmålet om det kan ha med å gjöre at vi bor på et veldig ”fint” hotell. Det er ett femstjerners hotell, noe vi ikke la noe vekt på da vi reserverte rom her, vi bestillte tidlig og det var pris og beliggenhet som var viktig for oss. Men nå som vi har sett lobbyen på hotellet og picoloen som brakte koffertene opp til vårt rom skjönner vi at vi har havnet i en slags overklasseverden. Vi håper at vi får det hyggelig her til tross for dette. Vi liker jo å få litt kontakt med personalet på hotellene vi bor på, sånn at vi kan prate med de ansatte og spörre om saker. 

Etter å ha pakket ut og funnet oss til rette på hotellrommet gikk vi ut og spiste på en restaurant i närheten av hotellet. 

Vi fikk akkurat med oss solnedgangen i vest.