Frokosten tok vi på bussen, det ble
ett nybakt rundtstykke og en kopp kaffe. Imorges var vi for trötte
til å spise frokost för vi reiste og da var det fint med lett
servering på bussen. Turen var fin med god utsikt mot svartehavet
stort sett hele veien. Det er tydelig at Tyrkia bygger ut sin
infrastruktur og vi kunne se at de har påbegynt ett stort nytt
veiprojekt ,som skal knytte byene langs svartehavskysten, tettere
sammen. Store betongsöyler ruvet i det vi ville kalt strandsonen.
Idag hadde vi en veldig hyggelig bussvert som het Mari og var fra
Georgia.
Da vi ankom Samsun gjorde vi som i
Sinop og kjöpte billetten videre med en gang. Vi har funnet ut at
dette er en god strategi, og at vi sparer både tid og penger på
det. På turen til Ankara skal vi sitte på plassene 7 og 8. I
billettservisen til busselskapet kunne de ikke engelsk så det var en
fordel å kunne si datoen, samt tammam (okey) og evet (ja), men med
disse ordene klarte vi oss bra, og tyrkerne ble blide over at vi
kunne noen ord. Da billetten var innkjöpt tok vi en drosje til
hotellet.
Hotelletrummet var romslig, med
sittegruppe som er fint for oss som like å lese på rommet på
kveldene. Internett oppkoblingen er trådlös og rask. I Istanbul
hadde vi problemer med tilkoblingen den var både utsabil og veldig
treg. Vi ble veldig glade over at internettet her i Samsun fungerer
så bra.
Lunsjen ble en tavuk döner eller
kylling i lefse.
Så vandret vi i det ukentlige söndagsmarkedet i sentrum. Söndagsmarkedet lokker med boder med ulike klär og sko og tyrkerne stömmer til for å handle, og kanskje også for å möte kjente eller titte på folk. Det var i hvertfall mange mennekser ute i gatene og det var spennende å oppleve det. Sveinung kjöpte en neve aprikoser fra en frukt og nötte butikk og fikk de tjue aprikosene i en fin papirpose.
Så vandret vi i det ukentlige söndagsmarkedet i sentrum. Söndagsmarkedet lokker med boder med ulike klär og sko og tyrkerne stömmer til for å handle, og kanskje også for å möte kjente eller titte på folk. Det var i hvertfall mange mennekser ute i gatene og det var spennende å oppleve det. Sveinung kjöpte en neve aprikoser fra en frukt og nötte butikk og fikk de tjue aprikosene i en fin papirpose.
På ettermiddagen da sulten hadde
begynt å melde seg igjen gikk vi ned til hotelrestauranten og spurte
om det var mulig å få servert mat. Da svarte de at det var ikke noe
problem og at vi bare skulle sette oss ned. I restauranten var det
dekket til 48 personer, men vi var de eneste gjestene og vi lurte på
hvor alle de andre gjestene, eller de andre som var ventet til middag
var. Etter noen mislykkede forsök på kommunikasjon svarte vi evet
og tammam og det föltes helt greit for resepsjonisten, for
öyeblikket også vår servitör og en annen som jobber på hotellet
så så blide og positive ut. Sveinung trodde de spurte om vi ville
ha fisk og Anne-Grethe om rumnummeret! Uansett ble begge positivt
overrasket da det dukket opp en nydelig suppe, med bröd og to coban
salatasi (gjetersalater). Coban Salatasi er en tomatsalat, med agurk,
lök, paprika og tomat, med litt sitron presset over og noen dråper
olivenolje.
Vi hadde ikke för tatt siste skje med
suppe för resepsjonisten dukket opp med tallerkner med kyllinggryte
og ris. Den var også smaklig.
Da begge var overmette ble vi budt på
kaffe, med söt kake ved siden av. Kaken minnet litt om en baklava på
smaken, om en ikke i konsistensen.
Imorgen venter en ny dag i Samsun
og vi gleder oss til å se mer av byen, menneskene og til å besöke
Ataturk museet om det er åpent på en mandag!
Moro å lese. Koser meg.
SvarSlettI morgen kommer Kristine hjem fra Alanya. Håper hun har hatt en fin tur.
Ser fram til neste innlegg fra dere. :-D.
Spennende å få höre fra Krisrines tur.Hils alle så mye fra oss.
SvarSlett