Izmir dag 3

Skal man rekke mye må man starte tidlig. Idag reiste vi på utflukt til Foca, 7 mil unna. Drosje til Otogar og derfra buss – denne gang en minibuss.

Dessverre gikk alt litt for fort og vi greide å komme oss på en buss til Yeni Foca. Ganske när dit vi hadde tenkt oss men dog et stykke unna. Da det gikk opp for bussgutten at vi egentlig skulle til gamle Foca var de som vanlig svärt hjelpsomme – de satte oss av i Menemen og sa att det kommer en buss om fem minutter. Bra jobba.

Da klokka var ca 11 var vi framme. Det förste som mötte oss var et gedigent tirsdagsmarked som bugnet over av alle mulige varer. For å komme oss til båthavna var vi nödt til å gå gjennom hele markedet. Det var bare en fornöyelse å gå der å titte på alle fine og rare dubeditter. Ingen dro i oss så det var en fin opplevelse.

Det som imponerer mest er nok innsatsen folk legger i et slikt endagsmarked. Grytidlig på morgenen drar de til markedsplassen med sine varer og anstrenger seg for å gjöre sin "bod" innbydende. Så står de der med godt mot og pröver å selge hele dagen i en stekende varme. De varer de ikke får solgt pakker de sammen igjen på kvälden og tar med seg hjem. Neste tirsdag er det samme sjauen igjen.

De populäre blomstene de solgte på markedet var : Flittig Lise, Petuniaer og Tustenelliker - kjente og kjäre sorter også for oss.

Meloner i store hauger.

Det bugnet av de flotteste frukt og grönsaker man kan tenke seg.

Under ser vi mer en 20 ulike sorter oliven og Anne-Grethe som trodde det fantes ca tre sorter: svarte, grönne eller brune.

Hatter for enhver smak. Selgeren sto på bordet midt oppi hele hattehaugen.

Velberget gjennom lass av varer og tilbud kom vi oss ned til havna. En fin liten småbåthavn med ulike farkoster av varierende störrelse og kvalitet.

Kaffetörste som vi var satte vi oss ned på en trivelig strandkafé. Veldig hyggelig servitör serverte oss kaffen og han forsto vi var norske ved å gjenkjenne noen norske ord som vi brukte. Han fortalte at det var en del nordmenn som hadde hus i Foca.

Vi tok en runde til i markedet for å se om det var noe vi önsket å handle og samtidig benytte anledningen til å ta noen bilder.

 Folk handlet veldig mye - särlig frukt og grönt og for å få med seg varene hjem hadde mange traller på hjul til å legge det de handlet i.

Da det var tid for lunch gikk vi til samme stedet som vi tok kaffe tidligere.

Efter lunchen gikk vi på ”bystranden” og slappet av. Anne-Grethe vasset litt , men fant ut at det ikke var fristende å bade. Vannet var for kaldt og i tillegg kjentes det ikke så rent ut.

Vi satt og slappet av på solsenger en stund nede i vannkanten. Vi så ingen fristende strand innom öyehold.

Klokka 15.30 tok vi minibuss tilbake til Izmir. Bussen var full av folk med pikk og pakk men ingen andre turister.

Vel framme på hotellet var det tid for å hente vår klesvask. Nydelig strökent og pent hengt opp gikk vi tilbake med nyvaskede klär.