Antalya dag 2

Strålende sol fra skyfri himmel vi tok en taxi til stranda Konyalti. Taxisjåförene henger med ene armen ut av vinduet og i den andre har de et håndkle som de törker seg nesten kontinuerlig i ansiktet med.

Vi ba om å komme til best beach og havnet til slutt på strand nummer 9. Perfekt - gode stoler ikke tett mellom de og to parasoller til vår anvendelse. Öst for stranden reiste det seg veldig höye fjell det höyeste var på 2481 meter og bärer navnet Koran Tepe. Barkirli dagi ligger like ved og er 2422 meter – et mektig syn – bare se på bildene.

Mange store skip hadde ankret opp utenfor Antalia. Over ser vi ett av de.

Stranden er egentlig en kjempelang strand som bare er delt inn i nummerrerte soner hvor ulike eiere driver sin del.

Nummer 9 het Kahn og hadde en delikat uteservering med skygge. Solstoler og parasoller var gratis. I tillegg var lunchen god.

Vannet var helt transparent så vi så bunnen på mange meters dyp. I tillegg anslår vi vanntempraturen til omlag 30 grader.

Stranden lå i vakre omgivelser med en flott strandpromenade fyllt med fine vekster.

 

Vi har hatt en helskjönn dag på stranden og var ikke tilbake på hotellet för klokka fem. Middagen spiste vi på hotellet, idag hadde de en bistro meny, med suppe, meze, örret og frukt. Vi var fornöyd etter et sunt og velsmakende måltid.

Etterpå tok vi en bytur. Det er mye liv i gatene og tilbake i turistbelte snakker innkasterne til oss på tysk og engelsk. På nord kysten og i Ankara var det ikke innkastere slik vi kjenner dem fra Alanya, og det var fint for vi synes det er litt slitsomt å forholde oss til alle som vil at vi skal spise på deres restaurant. Mange tar oss for å väre tyskere eller finner!

Nå er vi tilbake på hotellet og sitter ute på gården og blogger via det trådlöse nettverket. På dette hotellet har ikke internettet fungert like bra som på de fåregående hotellene, noe som er litt kjedelig, men det löser seg ved at vi sitter i offentlige rum.