Frokosten idag bestod av menemen og
dampende svart kaffe. Menemen er en eggrett som ligner på en
eggeröre med tomat, egg og paprika. Da vi satt oss for å spise
hadde vi 5 minutter på oss til bussen, som ble starten på vår
utflukt til prinsesseöyene, kom. Vi gledet oss veldig til å komme
avgårde.
Prinsesseöyen fikk sitt navn fordi
prinsessene ble sendt dit som straff i tidligere tider. Vi derimot
kjente det som en frihet og glede. Vi har alltid likt båtturer og
har mange gode opplevelser med turer til havs i Tyrkia. Sist vi var i
Istanbbul reiste vi nordover till Bosporusstredet, denne gang gikk
turen sörover i Marmarahavet.
En times båttur ut till den förste
öya, som heter Kinali (med Tyrkiske i'er), og den tok oss med storm. Her kunne vi ha
bodd!!!
På prinsesse öyene er det ingen biler, så her går det i hestetransport eller sykkel. Hvis man ikke fåretrekker å bruke beina da. Öyene er så små at man kan nå allt til fots. Neste stopp het Heybeliada. Denne var mer furuskogbelagt og hestetransporten gjorde at vi
fikk se store deler av denne lille öya. Vi fant ikke denne like
pittoresk som Kinali.
Lunchen var som på alle andre tyrkiske
båtturer : grillet kylling og kjöttboller med tyrkisk tilbehör
ombord på båten.
Siste stopp var på den störste av de
tre prinsesseöyene: Büyükada.
Her mysset det av folk. 20000
mennesker bor her hele året og 400000 er besökende i feriesesongen.
Til tross for alle menneskene på öye klarte vi selvfölgelig å ta bilder hvor det ser folketomt ut! Men det var mange mennesker der vi lover! Vi brukte mesteparten av de to timene
vi fikk her med å slappe av og lese.
Turen tilbake tok 1,5 time og det er
bare helt skjönt å sitte og nyte havet og bölgene. Infarten til
Istanbul er spektakulär med tusenvis av byggninger og de mange
moskeer med alle sine minareter.
Man blir virkelig betatt av störrelsen
og mangfoldet i denne verdensmetropolen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar