Antalya dag 1

Hotellet er veldig pitoreskt, med mange fine detaljer og småsteder å slappe av på. Beliggenheten er fantastisk i Antalyas gamle bydel, innenfor borgmuren. 

Frokosten derimot var typisk tyrkisk standard, med untak av pannekaker som begge hadde som dessert til frokosten. Med den varmen som er her i sör ville vi tilbringe dagen ved havet og helst på stranden. Researchen vi gjorde på forhånd viste seg å väre litt mangelfull for ingen av oss visste egentlig om det var noe strand i närheten, vi visste selvsagt at det var en havn her, men regnet med at stranden lå en bit utenfor byen. Da vi spurte resepsjonisten, som forövring snakker godt engelsk, smilte han og så at det var absolutt mulig å dra på stranden, han tok ivring frem kartet og viste oss. En strand 500 meter fra hotellet, en liten strand med inngangspenger. Det fantes også to andre strender vi kunne reise til, en mot öst og en mot vest, henholdsvis 10 km og 5 km utenfor sentrum. Vi valgte å tilbringe dagen på den sentrumsnäre stranden og spaserte ned bakken til den.

Der var det nydelig hav, strand og klipper. Men solstolene var plassert veldig tett. Likevel var vi fornöyd da vi fant to stoler i enden av en rekke, med to parasoller til disposisjon. Begge liker å sole seg i skyggen, så da er det avgjörende med to parasoller, om begge skal få skygge hele dagen.

Vi spiste lunsj på toppen av klippen ved stranden og derfra var det en utrolig utsikt. Vi hadde bord ytterst mot kanten.

På ettermiddagen spaserte vi rundt i gamlebyen, ut av gamlebyen og inn igjen gjennom hadriansporten. Den er den eneste resten av den borgmuren som ble bygget til äre for Hadrian, i ca år 130.

Over ser vi det fine taket.


Gamle byen har en helt spesiell atmosfäre, fyllt med ro og mye å spenende å hvile öynene på. Utenfor muren rundt gamlebyen, yrer storbylivet, med store butikker og stöyende trafikk. Der er neste som om det er to adskilte verdner

Og trikken gikk selvsagt utenfor muren. Innenfor var det fredlig og nesten ingen trafikk.

Middagen spiste vi på en restaurant i gamlebyen det ble ottomansk kebab og plankestek. Den ottomanske kebaben er en gryterett med grönnsaker og lammekjött og den smakte godt. Men plankesteken var seig som en gammel såle. Og med plankesteken fra Sedir i Alanya friskt i minnet, var det ikke en overdrivelse å si at det ble en skuffelse. Vi har sjelden fått dårlig kjött i Tyrkia, men denne gangen gikk steken tilbake til kjökkenet. Servitören unskyldte seg og bedyret at de skulle gjöre det om igjen. Men som vi tenkte, de hadde kjöpt dårlig kjött og da ville ikke et nytt forsök bli noe bedre. Og det fikk vi rett i, også stek nummer to var umulig å tygge. Da bad vi om regningen og gikk hjem til hotellet.

Vi valgte restauranten fordi det var så super utsikt.